GJEST BAARDSENS VISE (A.K. Nilsen)
Og kom vil I høre en vise om Gjest, den er ikke laget av lensmann og prest. Og kan I nå vanke og gå hvor I vil, så får I nok høre at Gjest er på spill. For er det en jente, ja to eller tre, som gjerne vil danse, og leike og le. Så kan I nok vite de danser som best, nå de kan få leike og danse med Gjest.
En gjerrigmanns stabbur med mat og med mynt, når Gjest har besøkt det er forrådet tynt. Hva heller en lensmann og prest eller fut, som driver de skatter så hårderlig ut. Da lyder det skriken av skrekk og av harm, da løfter den lensmann sin truende arm. Men lensmann gjør regningen opp uten vert. Du fanger nok Gjest kanst du fange en fjert.
Og skulle du være så heldig en gris, hvor lenge var Adam uti paradis.
For satte du Gjest uti jern og i bolt, hvor fant du de låser og murer som holdt. Ja tenk hva I vil og tro hva i kan, og kall ham for tjuv og for kjeltring og brann, den lov skal han ha, den ros skal han få, han tukter de store og hjelper de små.
MOT I BRYSTET (J. Nicolaisen)
Mot i brystet vett i pannen stål i ben og armer, ryggen rak og blikket fritt, se det er bra.
Tåle slit og tåle sludd, og tåle frost og varme, slike gutter det vil gamle Norge ha.
Hold nå takten der, intet mudder her, la dem se vi er av rette slag.
Bare lek, ja men av den skal fremtidskrefter vokse, derfor er det alvor i vår lek i dag.
Der hvor lien brattest stuper setter han utover, gutten på de glatte ski så spruten står.
Jenten etter, fæle ting hva slik en unge vover, du skal se en vakker dag hun gutten slår.
Sne og is og vann, fjell og skog og strand, der er nok en kan få prøve på.
Ski og skøyter, båt og hjul det er en lyst å bruke, beste kunsten dog på egne ben å stå.
Øve, øve jevnt og trutt og tappert det er tingen, alltid bedre om, og om, og om igjen.
Født som mester, født som helt, å nei, det ble da ingen, mot og kraft det vinnes litt og litt om sen. Ta nå muntert i, intet fuskeri, er da ikke vi mor Norges børn?
Vi skal lære, vi skal øve, vi skal krefter vinne, krefter som kan holde ut en alvorstørn.
VEM KAN SEGLA (Folketone)
Vem kan segla føruten vind? Vem kan ro utan årar? Vem kan skiljas fån vennen sin, utan at fella tårar.
Jag kan segla føruten vind? Jag kan ro utan årar? Men ej skiljas från vennen min, utan at fella tårar.
OPPEGÅRD FORBI (Trygve Nordby/Stein Ove Berg)
F A Bb F Bb Gm G
I 1594 dro en biskop i fra Oslo. Fra Kongeveien skildra og beskrev han
C F A Bb F Bb
det han så. I Oppegård som var et sted langs veien da som nå, var ei
A Dm Gm G C
mye verdt en biskops ord, Han nevnte visst et gammelt kongebord.....
F A Dm Bb E F A
Og reiste Oppegård forbi, Oppegård forbi. Fornemt tilbaketrukket, ved
Dm Am Gm C F
Gjersjø'n der bor vi, fra Sætre opp til Li.
På Østfoldbanen står det en og slumrer bak et VG. I solnedgangen svinner siste gløtt av Oslofjord'n. Får sitteplass fra Hauketo, kan ta det helt med ro, ingen grunn til mer konsentrasjon, han sovner etter Rosenholm stasjon...
Så farer Oppegård forbi, Oppegård forbi. Fornemt tilbaketrukket, ved Gjersjø'n der bor vi, og snart er han på Ski.
Unga slåss i baksetet på veien ned til Hvaler, båten skal på vannet for første gang i år. Hold kjeften unger, brøler pappa: snart er Tusenfryd, i nærheten av "Hjulet" der i syd, bor visst Trine, hu som kaster spyd...
Så farer Oppegård forbi, Oppegård forbi. Fornemt tilbaketrukket, ved Gjersjø'n der bor vi, men det vet ikke de.
Fra Vinterbro tar hun alltid E6 inn til jobben, gjennom skog og skjæringer, hun så en elg i går. Der står et skilt til Kolbotn og et til Oppegård, stedet hun har hørt om, ikke sett,
det ville vært en omvei rett og slett......
Så farer Oppegård forbi, Oppegård forbi. Fornemt tilbaketrukket, ved Gjersjø'n der bor vi, og pendlinga er stri.
Tusen kubikk vrenges inn på gamle Mosseveien Tyrigrava lokker med skinnjakker og "for". Hells Angels-merket skimtes der han tok det vekk ifjor, motorsykkel'n drønner som en foss.
Neste stopp er Halden eller Moss....
Så farer Oppegård forbi, Oppegård forbi. Fornemt tilbaketrukket, ved Gjersjø'n der bor vi,
det driter'n loddrett i.
I Bunnefjorden tøffer det ei gammel, sliten snekke. Ved Nesset har'n hatt båtplass i mange herrens år. Han skulle gjerne gått i land langs Ingierstranda vår, men ingen inviterer han til det, vi vil helst ha kystlinja i fred.......
Så seiler Oppegård forbi, Oppegård forbi. Fornemt tilbaketrukket, ved Gjersjø'n der bor vi, tenk hva dette kunne bli!
EG GJÆTTE TULLA (C)
Eg gjætte Tulla i femten år, eg passa vel på Tulla.
Eg gjætte burt både lam og får, men endå hadde eg Tulla.
Å hei og hå, det får så gå. Eg tregar meste på Tulla, for ho var krul-la i ulla.
Eg gjætte Tulla bort i ei li, der var so lite til beite.
Og gikk og lokka på Tulla mi og etter gras mon leite.
Å hei og hå, det får så gå. Eg tregar meste på Tulla, for ho var krul-la i ulla.
Og så kom skrubben laskandes fram, då fekk eg kaupmann te Tulla.
Og akkederinga var'kje lang og penningan var'kje mange.
Å hei og hå, det får så gå. Eg tregar meste på Tulla, for ho var krul-la i ulla.
EG HEITER ANNE KNUTSDOTTER (D)
Eg heiter Anne Knutsdotter, Kari er mi mor og Truls han er minn bror.
Vi bur oppå ein plass der som ingen skulle tru at nokon kunne bu.
Og plassen heiter Uren, Luren, Himmelturen, Steinrøys, Steinrøys, svelt i hel.
Ja plassen ligg så høgt, høgt oppe i ei ur, alt under berge-mur.
Og det er ikkje meir enn at vi på simpelt vis, kan fø to kyr og ein gris.
Og kyrne heiter Dagros, Fagros, gamle Fagros, grisen heiter Giss, Giss, Giss.
Om sumar'n er det moro å gå og sanke bær, i munn og neverkopp.
På stovetaket veks det to unge heggekjær som geita eter opp.
Og geita heiter Snøgga, Stygga, Lurverygga, høna heiter Tipp, Tipp, Tipp.
Og vinteren kan ikkje vera oss for god, med frost og fokk og sno.
Da kan det ofte over dei fjorten dagar gå, som vi ikkje folk får sjå.
Og plassen heiter Uren, Luren, Himmelturen, Steinrøys, Steinrøys, svelt i hel.
PER SPELMANN (C)
Per spelmann han hadde ei einaste ku, Per spelmann han hadde ei einaste ku,
han byta bort kua fekk fela igjen, han byta bort kua fekk fela igjen.
Du gamle, gode fiolin, du fiolin, du fela mi.
Per spelmann han spela og fela ho let, Per spelmann han spela og fela ho let,
så gutane dansa, og jentene gret, så gutane dansa, og jentene gret.
Du gamle, gode fiolin, du fiolin, du fela mi.
Og om eg vert gamal som stein under bru, og om eg vert gamal som stein under bru,
så aldri eg byter bort fela for ku, så aldri eg byter bort fela for ku.
Du gamle, gode fiolin, du fiolin, du fela mi.
OLA GLOMSTULEN (C)
Ola Glomstu-len hadde ei gamal grå geit. Ola Glomstu-len hadde ei gamal grå geit.
"Å kjære mi Kari, gjør pølsa vel feit". For i morgon skal Ola Glomstulen gifta seg.
Ola Glomstu-len hadde ei fingerbjørg malt. Ola Glomstu-len hadde ei fingerbjørg malt.
"Å kjære mi Kari, du brygjar vel alt". For i morgon skal Ola Glomstulen gifta seg.
