BARN AV REGNBUEN (Lillebjørn Nilsen)
En himmel full av stjerner, blått hav så langt du ser, en jord der blomster gror,
kan du ønske mer. Sammen skal vi leve, hver søster og hver bror,
små barn av regnbuen og en frodig jord.
- Noen tror det ikke nytter, andre kaster tiden bort med prat,
- noen tror visst vi kan leve av, plast og syntetisk mat.
- noen stjeler fra de unge, som blir sendt ut for å sloss.
- noen stjeler fra de mange, som kommer etter oss.
Men si det til alle barna, og si det til hver far og mor,
dette er vår siste sjanse til å dele et håp og en jord.
En himmel full av stjerner, blått hav så langt du ser, en jord der blomster gror,
kan du ønske mer. Sammen skal vi leve, hver søster og hver bror,
små barn av regnbuen og en frodig jord.
EN TUR RUNDT I BYEN (Finn Kalvik)
Han rusler rundt på torget med ryggen tynget ned av sorger,
går sin daglige runde blant aviser og skrot.
Stolthet finnes ikke lenger i det fortapte blikket,
han ignoreres av alle, og har mistet alt mot.
Refr.:
Så fortell ikke meg at du er - en-ensom, og at solskinn aldri når fram til deg.
Kom ta min hånd og bli med meg på en tur rundt i byen, så vil du snart forstå at - du tar fullstendig feil.
Og kanskje har du sett henne som alltid står alene,
med stritt og skittent hår og med fillete klær.
Hun hilser ikke på deg i hverken solskinn eller regnvær,
går rundt med en gammel bag og alt hun eier har hun der.
Refr.
Og hver kveld klokken elleve sitter en gammel mann og skjelver,
på nattkafeen og drikker sin, - kalde te.
Sitter og ser på verden fra sin faste plass i hjørnet,
han har ingen venner, men gir ikke opp for det.
Refr:
Det står en mann og venter utenfor krigsseilernes senter,
lever på gamle minner fra dengang han var helt.
Desembervinden nynner trist mens dagslyset forsvinner,
og skjult blir han som kun fikk - takk og farvel.
Refr:
DU SKA FÅ EN DAG I MÅRÅ (Alf Prøysen)
Det var en liten gutt som gikk og gret og var så lei. Hæin skulle tegne Babylon, men lærer'n hæin sa nei. Hæin ødla hele arket han var tufsete og dom, men så hørte hæin et sus som over furukrona kom....
- Refr: Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står, med blanke ark og farjestifter tel,
og da kæin du rette oppatt æille feil ifrå i går, og da får du det så godt i mårrå kveld.
Og om du itte greie det og æilt er like trist, så ska du høre suset over furua som sist,
du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står,og med blanke ark og farjestifter tel.
Og så vart guten vaksin, og hæin gikk og var så lei. Hæin hadde fridd åt jinta si, men jinta hu sa nei. Hæin gret i ville skauen dette blir min siste dag, men da kom det over furua det såmmå linne drag.....
- Refr:
Og nå er guten gift og går og slit som folk gjør flest, med småbruk oppi åsmarken der kjerringa er hest. Og hæin syn's det blir for lite gjort og streve titt og trutt, og trøste seg med furusus når dagen blir for stutt.....
- Refr:
DANSE MI VISE, GRÅTE MI SANG (Einar Skjæråsen)
Vinden blæs synna og vinden blæs norda, lyset og skuggen er syskjen på jorda.
Sommer'n er stutt og vinter'n er lang. Danse mi vise, gråte mi sang.
Innunder yta glir moldmørke årer, blåveisen blømer i gråbleke vårer.
Livstrua bryt gjennom tela og tvang. Danse mi vise, gråte mi sang.
Friarar er vi om vona er lita, nynn om a' Berit, så får du a' Brita.
Drøm på din sten at du sit på et fang. Danse mi vise, gråte mi sang.
Somme er fattige, somme er rike. Bare tel slutt er vi jamsi's og like.
Vegen er lystig og vegen er vrang. Danse mi vise, gråte mi sang.
HAR EN DRØM (Jørn Hoel)
Har en drøm om å komme hjem, dit ei fremtid ennå bor. Har en drøm om å finne frem,
over ei mørklagt jord. Snart stiger sol et sted i øst, og i natt har ingen gitt meg svar.
Men det finnes ei fattig trøst, drømmen du alltid bar.
Har en drøm om å høre tel i en hverdag taus og grå. Har en drøm om at alt æ vil
finne en vei å gå. Snart stiger sol et sted i øst alt vil være som det engang var.
Men det finnes ei fattig trøst, drømmen du alltid bar.
Et døgn, går forbi, du lever på lånt og kostbar tid mens et hjerte slår og dagan går og går.....
Har en drøm om et anna land og en lengsel øm og stor. Har en drøm som e' skrift i sand,
skreve' me' store ord. Snart stiger sol et sted i øst og en verden venter kald og klar.
Men det finnes ei fattig trøst, drømmen du alltid bar.
KJÆRLIGHETSVISA (Halvdan Sivertsen)
Når sommerdagen ligg utover landet, og du og æ har funne oss ei strand.
Og fire kalde pils ligg ner i vannet, og vi er brun' og fin og hand i hand.
Når vi har prata om ei bok vi lika, og alt e bra og ikke te å tru - .
Ingen e så god som du da, - ingen e så god som du.
Når høsten finns og hverdagslivet venta, og fuglan tar te vett og flyg mot sør.
Og vi får slit med regninga og renta, og meninga forsvinn i det vi gjør.
Når vi må over mang en liten avgrunn, og ofte på ei falleferdig bru - .
Ingen e så god som du da, - ingen e så god som du.
Men av og te når tegnan blir førr tydlig, og dem som sitt med makta gjør mæ skremt.
Når de fine ordan dæmmes blir motbyd'lig, og tankan bak er jævlig dårlig gjemt.
Da har æ ei som vet at folk vil våkne, og at vinden ifra høyre snart vil snu - .
Ingen e så god som du da, - ingen e så god som du.
Og når æ kryp te køys og frys på beina, og du har lagt dæ før mæ og e varm.
Så veit du æ e liten og aleina, og låne mæ litt dyne og ei arm.
Og dagen den e viktig og den krev oss, men natta den e din og min og nu - .
Ingen e så god som du da, - ingen e så god som du.
DET VAR EN SPENNENDE DAG FOR JOSEFINE (Benny Borg)
Det var en spennende dag for Josefine, en dag hun ventet på med glede mang en gang.
Og hun så frem mot en masse nye venner, å være sammen med hele dagen lang.
I hånden bar hun sin fine nye veske som skulle romme den første lesebok.
Hun kunne se seg selv sittende med lekse, for å lære seg å lese og bli klok.
Med store øyne gikk hun igjennom porten, så stort et hus hadde hun nok aldri sett.
Og der var barna som kastet ball og lekte, mens noen stilte opp i rekke og stod rett.
Det var en spennende dag for Josefine, men fra sin drøm skulle hun snart vekkes opp.
Hun skulle oppleve at noe slikt som glede, er noen ting som kanskje pluts'lig sier stopp.
På gården kretset det en ring av barn rundt henne, og hun så snart at dette ikke var no'n lek. Men skulle hun nå så tidlig kunne kjenne, det kalde pust fra alle drømmene som svek.
Hun kunne høre de viske til hverandre, og se dem peke på hennes svarte hår.
Da følte hun at hun ikke var som andre, en vond erfaring i hennes unge år.
Ja det var en spennende dag for josefine, en liten pike - født i et annet land.
Men hennes hud var tilfeldigvis en annen, er det en trussel - mot alt det som går an?
Hvem er det vel som har ønsket dette skillet, og hvorfor skapes det usynelige sår?
Det var en spennende dag for Josefine, den dag hun lærte seg at fremtiden blir hård.
