Wien (hovedstaden i Østerrike) var det musikalske sentrum på denne tiden og her levde Hayden, Mozart og Beethoven. Ordet klassisk brukes ofte om noe som er fullkomment og evigvarende. Ettertiden mener altså at det er dette som kjennetegner den wienerklassiske musikken.
Opplysningstiden kalles også denne perioden, og eneveldet og gamle dogmer ("sannheter") stod for fall. De franske filosofene hevdet individets selvstendighet, og tanker omkring menneskerettigheter og likeverd begynte å dukke opp. Musikken skulle være mer av danse-og underholdningsverdi, og barokkens vanskelig polyfone stil gikk helt av moten. Nå var det fritt frem for den gode melodi, og nye musikkformer var sonaten, strykekvartetten og symfonien. Operaen ble ytterligere utviklet og kunne nå også være humoristisk og eventyraktig.
Likevekt ble et stikkord. Sterke og svake partier, hurtige og sakte, akselerando og ritardando. Siden det var de italienske munkene som utviklet noteskriften ble det vanlig å bruke italienske ord for å beskrive musikken. Piano = svakt, forte = sterkt, serenade = aftenmusikk, divertimento = underholdningsmusikk.
En symfoni var et lengre musikkverk for et symfoniorkester. Det kunne ha 3 eller 4 satser hvor den første og siste ofte var raske. 2. satsen var som regel rolig og den 3. kunne være en dans.
En strykekvartet består av to fioliner, en bratsj og en cello. Haydn regnes for å være grunnleggeren av strykekvartetten. Selve musikkverket var bygget opp på samme måte som symfonien. Slik var det også med sonaten, men en sonate var skrevet for kun et instrument (piano), eller to instrumenter hvor det andre var et rent melodi-instrument. (F. eks. fiolin.)
Flere og flere fyrster begynte å holde hoff og kunne ansette musikere. Det ble vanlig å samles om kvelden for å høre musikk. Det var viktig å ha en kapellmester som også kunne komponere, for fortsatt var det vanskelig å få tak i noter. Den ungarske greven Esterhazy ansatte den 28 år gamle Josph Haydn som kapellmester. Han fikk til disposisjon et 24 manns orkester, et kirkekor og en liten operascene. Haydn hadde et godt forhold til sine omgivelser, fyrsten og musikerne. Han var gift og ble i jobben i over 30 år. Da fyrsten døde beholdt han gasjen og pleiet omgang med sine venner, bl.a. den unge Mozart. Han reiste også til England hvor han skrev de 12 Londonsymfoniene. Hans produksjon er stor, over 100 symfonier, 83 strykekvartetter, kammermusikk og oratorier. Særlig kjente er "Skapelsen" og "Årstidene", oratorier som han skrev etter å ha hørt Handels "Messias" i London. Haydn ble hele 77 år.
Mozart var musikkhistoriens erklærte vidunderbarn, men det var også hans søster Nannerl. Vi får dessverre aldri vite om hun hadde den samme muligheten til å utvikle sitt talent som den yngre broren.
Mozart hadde jobb hos erkebiskopen i Salzburg, men han hadde vanskeligheter med å finne seg i å være tjener. Det kom ofte til voldsomme krangler, og til slutt reiste han til Wien. Her levde han som fri kunstner og skrev bl.a. operaer på bestilling. Han skrev i alt ca. 20 operaer og "Tryllefløyten" regnes for å være kanskje den flotteste operaen noen sinne. Hans requiem (dødsmesse) spilles ofte når de kongelige skal begraves. Ellers skrev han 41 symfonier, 26 strykekvartetter og mye kammermusikk og sonater. Mozart døde knapt 35 år gammel, muligens ble han giftmyrdet av en sjalu ektemann til en av sine kvinnelige pianoelever. Liket ble skjult i en massegrav. Mozart var gift og hadde flere barn.
Beethoven er født i Tyskland, men dro til Wien i 1792, året etter at Mozrt døde. Imidlertid traff han Mozart under et besøk i Wien i 86, og han tok da også pianotimer hos Haydn. Musikkforlagene begynte å massepublisere musikken, og således var det nå duket for en ny generasjon musikere som kunne leve av å selge noter. Dette kom ikke så mye wienerklassikerne til del, men kunstnere etterpå kunne tjene gode penger. Etter fylte 30 år ble han gradvis døv, og han utviklet også et vanskelig lynne, sansynligvis p.g.a. kjønnssykdommen syflis som var ganske vanlig på denne tiden. Man hadde ennå ikke funnet opp antibiotika, så sykdommen endte alltid opp med døden. Beethoven ble 58 år.
Beethoven skrev kun en opera, Fidelio, mye kammermusikk og sonater. Hvem kjenner ikke til "Måneskinnssonaten"? Mest kjent er han for sine 9 symfonier, og i den siste bruker han også et stort kor. Vi regner Beethoven som en typisk overgangskomponist mellom wienerklassismen og den neste musikkepoken, romantikken.
Ludvig van Beethoven levde helt og holdent for musikken. Han prøvde aldri å få seg en fast jobb hverken i kirken eller hos noen fyrste. Han var 19 år gammel da den franske revolusjon brøt ut, og han glødet for dens ideer om frihet, likhet og brorskap. Således er hans musikk, i mye større grad enn de andres, preget av lidenskap. Han beundret den unge Napoleon og hadde opprinnelig dedikert sin 3. symfoni, Eroica, til ham. Da Napoleon utropte seg selv til keiser i 1811 ble Beethoven så rasende at han rev i stykker tittelarket.
TEST DEG SELV:
1) Hvorfor heter det Wienerklassisismen, når var den?
2) Hva kjennetegner denne musikken?
3) Nevn de mest kjente komponistene og noen komposisjoner.
4) Hva heter de nye musikkformene?
5) Hvordan var jobben til Haydn?
6) Hvordan var jobben til Mozart?
