Melodi er det vi får når vi synger/spiller en rekkefølge av toner fra en eller annen skala. Vårt "vestlige" øre liker godt å høre dur og moll melodier, men stusser kanskje litt over middelalderens sanger i ulike kirketonearter, eller over østens fremmede skalaer. Andre reagerer selv på afrikanernes pentatone skalaer, folketoner med uvante tonesprang eller samisk joik?
Enhver melodi henter sine toner fra en skala. En skala er en ren matematisk måte å dele opp oktaven. Oktaven er avstanden fra en tone til den blir dobbelt så lys eller mørk, f.eks dersom vi "deler" en streng i to. (Prøv selv på gitaren). Enstrøken A svinger 440 ganger pr. sekund (440 Hz), oktaven over svinger 880 ganger pr. sekund og tilsvarende under 220. Tempererte instrumenter har delt inn oktaven i 12 innbyrdes like avstander som vi kaller for halvtoner. Dette gjelder alle tangentinstrumenter og gitarer. Vi ser tydelig på en gitar hvordan hvert bånd representerer en halvtone.
En skala hvor vi velger å bruke alle tonene i melodien kaller vi for en halvtone skala. Komponisten Arnold Schønberg komponerte mye innenfor halvtoneskalaen som altså inneholdt 12 toner. Denne stilarten kalles for tolvtone-teknikk. Fordi man på en måte mister følelsen av dur og moll er det også mange som bruker uttrykket atonal musikk.
Dersom vi bruker annenhver tone går melodien i heltonesala. Det blir voldsom spenning i musikken når vi bruker mer enn tre heltoner etter hverandre. Tritonus intervallet ble kalt for "djevelens intervall", og det var lenge strengt forbudt å bruke dette i kirkelig sammenheng! Dagens "black methal" band og "death methal" band boltrer seg selvfølgelig i disse intervallene. Vanligvis går vestlige sanger og melodier i dur eller moll. Disse skalaene har både heltoner og halvtoner, til sammen 7 toner. Jazzmusikerne har sine egne skalaer og blues- musikkerne vrir og vrenger på skalaens 3. og 7. trinn slik at de blir til "blå" toner. Mange bruker også pentatone skalaer (5 toner), f.eks. som i temaet "Splitte pine".
Det er mange teorier om hvordan barn og unge lettest kan nærme seg musikken. F.eks. ved først å lytte mye til sanger med få toner og korte intervaller, d.v.s. at tonene ligger veldig nærme hverandre. Sanger som "Nede på stasjonen" og "Lisa gikk til skolen" skulle da passe bra? Imidlertid ser det ut til i dagens musikkmangfold at barn lett tilegner seg melodier også med stort toneomfang, gjerne to oktaver. Dagens barn og unge nynner like gjerne på barnesanger som på kompliserte musicals, viser, jazz og pop/rock sanger, og hvem har problemer med å synge sangen om Marve Fleksnes?. Her må nok forskerne starte på nytt igjen!
