I Benjamin Brittens "Young guide to the orchestra" presenteres vi for Symfoniorkesteret. Det er sammensatt av strykere, treblåsere, messingblåsere og slagverk. Et symfoniorkester kan ha fra ca. 40 musikere til over hundre. En dirigent leder musikerne gjennom øvelser, og under konserter står han/hun på et podium og dirigerer musikerne ansikt til ansikt.
Hele orkesteret spiller først et et tema, en liten melodi fra barokk-komponisten Henry Purcell. Så gjør de ulike instrumentfamiliene det samme: Treblåsere, messingblåsere, strykere og slagverk. Så kommer det flere variasjoner over selve temaet presentert av de ulike instrumentfamiliene.
1. Variasjon. Treblåserne spiller. Disse instrumentene ble før i tiden laget av tre. I dag lages de også av andre materialer. Fagottene spiller de dypeste tonene, deretter følger klarinett, obo og fløyte. Harpen er et instrument som også hører litt hjemme i denne gruppen. Den er ikke et stryke-instrument, men tilhører ihvertfall strengefamilien. Den spiller på hele toneregisteret.
2. Variasjon. Strykerne er de instrumentene i symfoniorkesteret som det er flest av. Også her kan vi kjenne igjen temaet. Kontrabassene spiller de dypeste tonene, deretter følger cello, bratsj og fioliner; tilsammen favner strykerne hele tone-registeret. Hos strykeinstrumentene oppstår tonen først når strengene strykes med en bue som setter dem i regelmessige svingninger.
3. Variasjon. Messingblåserne overtar. Disse har i likhet med treblåserne fått navnet sitt etter det materialet de opprinnelig er laget av. Messing er naturlig nok det viktigste materialet i messingblåserne. Overflaten av instrumentene er ofte belagt med sølv, gull eller nikkel. I symfoniorkesteret teller messingblåserene forholdsvis få instrumenter, men de gir mye klang. Tubaene spiller de dypeste tonene, deretter følger trombone, horn og trompet.
4. Variasjon. Slagverk har som oppgave å skape og fremheve rytmen. Vi kjenner igjen temaet selv om vi nå kun hører rytmen. Slaginstrumentene har for en stor del sitt opphav i en rekke primitive instrumenter. Instrumentene ble først laget av ting fra naturen som umiddelbart kunne spilles på, f.eks hule trestokker, fruktskall, hodeskall, stein og skjell. Sentrale slagverkinstrumenter er pauke, cymbal, skarptromme, triangel, tamburin, xylofon, treklosser m.m.
5. Nå presenteres samtlige instrumenter en etter en:
a) Vi begynner med de lyseste treblåseinstrumentene: fløyte, obo, klarinett, fagott.
b) Så er det strykere: fiolin, bratsj, cello, kontrabass. Harpen er også med her. (Strengefamilien).
c) Her er messingblåsere: horn, trompet, trombone, tuba. (Obs! Her starter vi med horn, ikke trompet.)
d) Så er det slagverket: pauker, trommer, cymbaler, tamburin, triangel, skarptromme, woodblock, xylofon, kastanjetter, gong m.m.
Begrepet "konsert" betyr at et instrument skal være solist. En trompet-konsert har en trompet som solist og en cello-konsert har en cello som solist. Det kan godt være et "ikke-symfonisk" instrument som er solist f.eks. et klaver (flygel eller piano). Da heter det klaverkonsert.
TEST DEG SELV:
1) Når var Barokken, hva betyr ordet barokk?
2) Nevn kjente komponister fra Barokken og
deres mest kjente komposisjoner.
3) Hvilke nye instrumenter kom i denne perioden?
4) Kjenner du noen nye musikkformer?
5) Hva kjennetegner musikken?
6) Hva er forskjellen på opera og oratorium?
