Impresjon betyr inntrykk, og denne stilretningen dukket opp rundt 1890. Typisk for denne stilarten var at man forsøkte å føre tilhøreren bort fra tonalitetsfølelsen og heller ville skape en del selvstendige inntrykk. Man satset mere på å skape klangeffekter ved at mange klanger/akkorder ble spilt etterhverandre uten tanke på om de tilhørte samme toneart eller parallelltonearten. Dessuten ble fire-og femklangen mere vanlig enn treklangen som inntil dette århundre var den dominerende harmoni.
Man begynte også å forandre på treklangtonene/firklangtonene ved å heve eller senke dem et halvt tonetrinn. Dette kalles for kromatikk. Det var særlig innen malerkunsten at impresjonistene kunne boltre seg med uklare (ufokus) bilder hvor stemningen og inntrykket var det viktigste. Blant de franske malerne er Monet godt kjent her hjemme. Ikke minst fordi han rundt 1890 malte et impresjonistisk bilde av broen i Sandvika, ca. 10 km sydvest for Oslo.
Claude Debussy og Maurice Ravel er de mest kjente komponistene innen impresjonismen. De fleste pianoelever har nok spilt "Clair de lune" eller stykker fra "Childrens corner" av Debussy. Blant orkesterverkene er "La Mer" veldig kjent. Ravel er udødliggjort gjennom sin "Bolero".
De norske komponistene Alf Hurum og David Monrad Johansen var også inspirert av impresjonismen, men det meste handler nok om Claude Debussy og hans verk. Hør f.eks. på "Den sunkne kathedral", det er akkurat som om du skimter omrisset der nede i sjøen.
Impresjonismen må nok sies å være en selvstendig, kunstnerisk stil, selv om den har mye til felles med Romantikken. Den oppstod først i malerkretser rundt de franske malerne Calude Monet og Pierre Auguste Renoair m.fl.etter 1870. Riktignok var deres kunst en slags reaksjon på den tradisjonelle, akademiske malerkunsten (som var full av regler forå male korrekt), men det var nok mest en ytterligere (nasjonalromantisk?) trang til å la følelsene direkte formidle på lerretet det man opplevde var det overordnede inntrykket tillagt en sin opprinnelige atmosfære. Her lot musikerne seg inspirere, og Claude Debussy, Maurice Ravel m.fl. tok i bruk mange 4-klanger og 5-klanger (med hevede og senkede trinn) for å fargelegge musikken og skape nye stemninger.
