De nye musikalske strømningene kom først som en reaksjon på den musikken som allerede fantes. F.eks. Erik Satie som karikerte både romantikken og impresjonismen. Han hadde ofte spøkefulle titler på stykkene sine som "Stykke i pæreform" og "Mager dans". Satie tilhørte en krets av 6 komponister i Paris som kalte seg for "Les Six". Her fantes også Honegger og Poulenc. De eksprimenterte også med å skrive musikk hvor man bl.a. skulle gjengi lyder som fantes omkring oss i samfunnet, f. eks. trafikkstøy, tog, o.a. Tenk hvordan man må sette sammen instrumentene og klangene for å "høre et tog." I England var Benjamin Britten og Edward Elgar populære. Hvem kjenner ikke "Pomp & Circumstance march" av Elgar?
Østerrikeren Arnold Schønberg regnes for grunnleggeren av tolvtoneteknikken, også kalt atonal teknikk. Et moment her kunne være at alle 12 tonene i oktaven var like viktige, derfor kunne man ikke bruke en tone om igjen før alle de andre 11 tonene var brukt. En slik 12-toneserie kunne man da spille baklengs, opp ned, speilvendt o.s.v. Nordmannen Fartein Valen var også en av dem som skrev i 12-tone stilen.
Igor Stravinsky revolusjonerte europeisk musikk med balletten "Vårofferet". Måten han bruker orkesteret på, instrumentasjon, rytmer, klanger var noe helt nytt. Han var heller ikke bundet av takter, og kunne ofte skifte taktart underveis i stykket. Mye bruk av markerte synkoper tyder på at Stravinsky nok lot seg inspirere av jazzmusikken som i fra 20-årene ble voldsomt populær. Andre kjente komponister var tyskeren Paul Hindemith. Ungarerne Bela Bartook og Zoltan Kodalay samlet inn tusenvis av ungarske, rumenske og bulgarske folketoner som de brukte i sine komposisjoner.
I Amerika begynte man å utvikle musical. Dette var egentlig en forlengelse av operettetradisjonen. Det nye var mere populærmusikk/jazz, mere talte replikker, mere dans, show og underholdning. Danserne Fred Astaire og Ginger Rodgers satte en helt ny standard for koreografert dans. Kjente komponister var Irving Berlin, Jerome Kern og George Gershwin. "Raphsody in blue" (Gershwin) er et flott eksempel på hvordan kombinasjonen av bl.a. jazz og "klassisk musikk" genererer en helstøpt komposisjon. Komponisten Kurt Weil kombinerte gjerne blues, tango, skillingsviser, gatesanger og koraler i sine operaer/operetter. Dessuten lagde han "falske" toner, "gale" pauser og ekstreme orkestreringer. Sammen med librettisten Bertold Brecht (han som skrev teksten) var de banebrytende innenfor den (revolusjonære) politisk orienterte musikkstilen. Deres mesterverk "Tolvskillingsoperaen" skulle være velkjent for de fleste. Korpsmusikken fikk også et ordentlig løft da John Phillip Sousa begynte å komponere marsjer for korps. Han ble verdensberømt fo sine militærmarsjer, og turnerte verden rundt med eget orkester.
Noen komponister eksperimenterte med nye instrumenter og lydkilder, f.eks. elektronikk og synthesizere. Tyskeren Karl Heinz Stockhausen og vår egen Arne Nordheim er internasjonalt anerkjente. Nordheim er tildelt statens æresbolig, "Grotten" ved slottet. Der har Henrik Wergeland og Arnulf Øverland bodd før ham. I dag komponeres det musikk innenfor alle mulige stilarter, og gjerne med inspirasjon fra folkemusikken. Andre kjente norske komponister fra vårt århundre er Harald Sæverud, Geirr Tveit og Klaus Egge. Også Maj og Gunnar Sønstevold er kjente, ikke minst for filmmusikk.
Mye av den musikken man hører i dag kan virke merkelig og tungt tilgjengelig. Dette er egentlig avhengig av lytterens sosiale situasjon og kulturelle bakgrunn, en rekke vilkårlige faktorer samt tid og sted. Mye av den musikken man hører er kanskje film-musikk og komponert med tanke på bildene og ikke minst tiden. (Musikken lages etter at scenen er ferdig, og må derfor være bare så lang.) Tenk hva det er igjen av en spenningsfilm dersom "den stygge" musikken ble tatt bort?
Musikk appellerer til hele mennesket, hode, kropp, hjerte og sjel. I nærkontakt med våre innerste følelser kan musikk være et kraftig våpen. Nasjonalsangen frembringer tårer i gitte situasjoner, mye av musikken i begravelser blir for sterkt for mange, trøndere retter ryggen når de hører "Å Rosenborg, å Rosenborg ... o.s.v." Ja nesten alle lagidretter, supporterklubber har egne kampsanger. Man har klart å vekke opp mennesker fra dypeste koma v.h.a. av vedkommenes yndlingsmelodi, og det komponeres spesiell musikk til konsentrasjonsøvelser og smerteterapi.
I gitte situasjoner er musikken, særlig sangen, et verktøy til å overleve. Det er mange eksempler på at folk overlever ekstreme situasjoner f. eks. i fjellet eller på sjøen ved hjelp av musisering. Et ubåtmannskap på nærmere 40 mann overlevde i flere døgn på en flåte i Barentshavet i stiv kuling og lave temperaturer. På spørsmål om hvordan det var mulig å overelve, holde seg våken, holde seg fast, holde på livsviljen var svaret klart: "vi sang". Ubåtmannskapet sang praktisk talt hele tiden, og sangen frigjorde kretfter i hver enkelt som man ellers ikke ville hatt tilgang til. Dette sier også en del om hvor viktig det er for mennesker innenfor en gitt kultur å ha et felles sangstoff. Da Boris Jeltsin kom til makten i det nye Russland kunne hele verden se på TV hvordan de militære omringet parlamentet med stridsvogner og tungt skyts. Da dukker det plutselig opp en kosakk med trekkspill oppe på barrikadene, og han begynner å synge gamle russiske folkesanger. Sakte men sikkert fylles barrikadene med vanlige innyggere som slutter seg til sangen. En hel verden kunne senere se i TV-ruten at stridsvognene snur og trekker seg tilbake. Folket og Jeltsin har vunnet. På spørsmål om hvordan han torte å stille seg forran kanonmunningen å spille , svarte kosakken: De har våpen, men vi har sangen og folkets følelser. Det er det sterkeste våpen som finnes.
Blant dagens komponister søker man inspirasjon fra ulike hold, og man forsøker stadig å fremskaffe nye klanger og lydbilder. I det hele tatt lyder er blitt det nye "instrumentet" i orkesteret, og komponistene kan i partituret beskrive nær sagt hva som helst.
Geværskudd, torden, vindsus, bølgeskvulp, racerbillyd, helikopter o.s.v. Fram til romantikken var den musikalske definisjonen klar: melodi, rytme og harmoni. 1900-tallets komponister har endret definisjonen til: organisert lyd. Dermed er all lyd definert til musikk dersom den på en eller annen måte er organisert i tid. Dette medfører at det blir vanskelig å sette noen klar grense mellom dagens "klassiske" komponister og "rocke"komponistene. Grupper som f.eks. tyske Kraftwerk, (technomusikkens faddere) har mye av samme ståsted som Arne Nordheim. Ved hjelp av elektroniske synteser skaper man lyder som vanlige instrumenter ikke kan frambringe. Disse lydene kan videre kombineres i samklang og i ulike rytmemønstre, eller mangel på sådanne. Denne musikken har i mange tilfelle det for øye å skape stemninger. Jazzsaksofonisten Jan Garbarek komponerer også musikk som kan plasseres akkurat der tilhøreren vi ha den. Likeledes Terje Rypdal som skriver konserter for el. gitar og symfoniorkester. Dagens rockemusikere bruker alle tenkelig og utenkelige lyder i sine plateproduksjoner, også scratching. (Dreie en plate fort frem og tilbake for å lage akkurat den lyden.)
90-tallets avanserte samplingsteknikker gjør også den menneskelige stemmen til fritt vilt. Digitalteknikken kjenner ingen grenser, og selv tonehøyder kan settes helt uavhengig av innspilt båndhastighet. Film- og videobildet lider samme skjebne, det kan (mis)behandles og (mis)brukes av hvem som helst, når som helst. Hvorvidt dette er en stor nyvinning til musikken er vanskelig å si noe sikkert om, men det gir ingen god følelse når man f.eks. hører en passe døv rappe-låt hvor plutselig Elvis Presley dukker opp og synger første strofen av "In the Getto".
Mange mennesker har gjort seg opp en klar mening om musikk. F.eks. "det er Mozart som er best", eller "det er bare Beatles som er best". Både Mozart og Beatles har gjort mye bra, men selvfølgelig en del middelmådige ting også. Det er mange andre som overgår mesterenes middelmådigheter. Derfor er det viktig at hver enkelt av oss søker etter det ekte og genuine i musikken. Denne ektheten finnes faktisk i alle sjangre av musikk, fra folkemusikk, gammeldans, visesang og blues, til barokkmusikk, wieneklassisisme og elektronisk musikk. Det er vi og våre følelser som avgjør hva som er god musikk for oss. Og det er slett ingen selvfølge at god musikk for meg er det samme som god musikk for deg. Hvorfor skulle det være det?
TEST DEG SELV:
1) Hva, og hvem var "Les six"?
2) Hvem grunnla tolvtoneteknikken og hva går denne ut på?
3) Hva var spesielt med Igor Stravinsky?
4) Nevn andre kjente komponister fra vårt århundre.
5) Hva er en "musical"?
6) Kan du si noe om musikkens videre utvikling?
